|
Sankthansnatta var også alle trollkjerringer og hekser ute på farten, i ridt på kosteskaft, sopelimer eller hva de nå hadde fått tak i til «hest». — Ho Beret på Evjen var en slik trollkjerring fra vår nærmeste krets. Hun kunne sitte på høysjåbetten og fiske, og bit fikk hun. Drengen nektet hun gå til kirke, det hun sjelden gjorde selv. Men en søndag tok han likevel skoene på og gikk til kirken, men da han ville gå opp kirketrappa datt skoene av ham. Han måtte vel gå heim igjen på hoselestene, stakkar. En gang skulle Beret seinhaustes til Bergen for å handle til jul. Da hun var kommet ned til Skjerpen, var en mann der ute for å kaste kveldsvatnet av seg attom nova, før han køyet. Beret fikk lagt hestebidslet i munnen på mannen, og avsted måtte han i skyss til Bergen. Kommet dit, satte hun ham ved en mur, mens hun var og handlet, og ga ham ordre om ikke å røre seg av flekken, Men skjerpemannen kom seg løs og gikk til sin kjøpmann, som han fortalte hvordan det var tess med ham. De la opp råd sammen, og mannen skulle nå forsøke å få bidslet i munnen på ho Beret. Og det lyktes, men med stor møye, og nå måtte Evjenkjerringa agere hest nordover. Det gikk som en røyk forbi både Stadt og Støttarota, og før mannen viste av det, kunne han prroe sin skysshest av ved bislagstrappa på Skjerpen. Han hadde fått med seg god føring fra Bergen, mens Berets ble liggende igjen i byen. Hun var nok ikke fys i fiskjen den jula. En søndag fant hun tiden inne til et kirkebesøk. Folk hadde fått «snøsen» i det, og hadde lagt et hestebidsel under kirketrappa. Beret ante uråd, men hun ville være lur, og gikk inn en sidetrapp, men just under den trappa var bidslet gjemt, og da Beret skred over det, måtte hun knegge, og så ble hun tatt, fortelles det.
|
