Alle kirkelige handlinger for nybyggerne på Høybråten og Stovner foregikk i Grorud kirke frem til år 1932. Høybråten fikk sin egen kirke etter at den ble innviet 30. juni 1932, og delte da selvfølgelig denne kirken med Stovnerbeboerne. 

De som hadde andre behov for Herrens ord kunne etter året 1925 oppsøke bedehuset som indremisjonen hadde bygget i Bergtunveien 2 på Høybråten.

Høybråten kirkegård hvor mange Stovnerbeboere i dag har sine foreldre, naboer og venner gravlagt, ble ferdig omtrent samtidig. Alle kirkelige handlinger kunne nå foregå i eget distrikt. Men fortsatt så hørte Høybråten kirke og Stovnerbygda til Grorud sokn med status som kapelldistrikt. Og var en del av Grorud sokn helt frem til år 1966 da Høybråten og Stovner ble eget sokn. Fossum- Rommen og Tokerudgårdene tilhørte fortsatt Grorud menighet på denne tiden, først i år 1958 ble disse gårdene lagt til Høybråten menighet.

Men når folk noen år senere, på høsten 1971, kunne lese om kommunens planer om å nedlegge Høybråten kirkegård og flytte denne til Nordre Lindeberg på Furuset, hadde byplankontoret greid å erte på seg bygdefolket igjen. Etter at en mengde sinte folk hadde fått rast ut litt, tok stedets velforeninger straks kontakt med byplankontoret hvor det ble protestert mot disse planene. Byplankontoret skjønte fort at de hadde trampet godt i salaten, for det gikk ikke lenge før vellene fikk et brev om at planene var henlagt på grunn av den sterke reaksjonen fra stedets foreninger og befolkning.