Holter Kirke

Henrik Wergeland

Henrik Wergelands navn (1808 - 1845) er uløselig knyttet til Nannestad kapellani, dvs. Holter kirke. Dette på tross av at Wergeland trolig aldri var i kirken.

Wergeland var utdannet teolog, som mange intellektuelle på sin tid. Faren var prest på Eidsvoll, der Henrik vokste opp. Henrik Wergeland var også mye mer. Han var poet, agitator, samfunnsrefser, redaktør, bibliotekar og naturvitenskapsmann. Alle disse ekstra kvalitetene i tillegg til et, i perioder, utsvevende og fuktig liv gjorde han, etter kirkestatsrådens mening, uskikket til prestegjerning. De små og oversiktlige forholdene i hovedstaden gjorde ikke saken bedre. Søsteren Camilla Wergeland hadde losji hos kirkestadsråd Christian A. Diriks som formelt sett sto for de kirkelige utnevnelser.

Etter flere år med lovprisningsdikt til kong Carl Johan, en eudiens der han tok saken opp direkte med majesteten og en lang serie avslåtte søknader, fikk han endelig 31. januar 1839 stilling som res.kap. i Holter. For Wergeland var dette en personlig seier av stor betydning. Han og forloveden Amalie Bekkevold gikk med gifteplaner, og stillingen skulle gi et fast og sikkert utkomme.

Nannestad har en beliggenhet som er av viktighet for mig -det gir mig forbindelse både med litteratur i hovedstaden og med min far i Eidsvold, hvilket igjen gjør at jeg kan utgi nye arbeider - og arbeider av en slik art at de kan for tjene å bli oppbevart. (...) Og det byr samtidig på en landlig avsondrethet, en avstand til alt kiv og all strid som gjør at jeg vil kunne gi de poetiske stoffer jeg har i mig, liv og fullendelse.

Skrev Henrik Wergeland til statsråden for å forklare hvor mye stillingen ville bety for ham.

Gleden var stor. Wergeland bodde nær Paleet, den kongelige residensen som lå ved dagens Østbanebygning. Den 12.februar skulle han ut av byen for å feire begivenheten. På veien stakk han innom en annen glad venn, løytnant J. C. Gamborg, som var på jobb i Paleets offiservakt. Her ble det sunget, drukket punsj og spilt gitar. Dette ble overhørt av Henriks fiender i forsvaret, og veien vekk fra kapellaniet var kort.

Til sin kjære Amalie skrev Wergeland:

Se hist, min Elskede, hist, hvor Dagen til Hvile lægger sig paa Skarlagen, hvor Solen dalte blant Skyker gyldne og purpurmalte! Se der i Vest i hine svømmendeskjønne Lande, først der, kan hænde,sit Vuggeløfte vil Skjebnen sande, at jeg, din Elsker, skal blive Præst.

Den Straale hisset i Luften jaget er Kirkespiret, hint Gyldne Taget! Hint Violette derudenfor er en Blomsterslette. De mørke Lag, af Straaler brudte, er Lunde dunkle, hint Røde Hjemmet... o se, Vindverne gyldne funkle! Vi kunde være der end idag!

* * *

Kilde:

Holter Kirke 300 år